Aeroplane

Lørdag 15.01.10

Da var vi av gårde. Nå sitter jeg faktisk på flyet fra Shipol til Nairobi. Denne flyturen kommer til å ta godt og vel åtte timer, men sånn det ser ut nå så er vi fremme ca en halvtime før tiden i Nairobi. Så halv syv på morningen må vi ut og bytte til neste fly som skal ta oss til siste stopp: Lilongwe, Malawi. Flyet er heldigvis romslig og fint. Alle har hver sin tv-skjerm som de kan velge radio, tv, spill eller filmer fra. MIN skjerm er selvfølgelig ikke helt samarbeidsvillig, så jeg er nå stuck på en eller annen afrikansk radiokanal og kommer IKKE tilbake til hovedmenyen – og vi har flydd i under én time. (Just my luck...) Så søker tilflukt i litt blogging, så har jeg noe å bruke tiden til! Alternativet er å være flittig student og finne frem Ibsens samlede verker. (Rimelig enkelt valg.)

Jeg sitter med veldig mange rare og blandede følelser nå. Jeg vet jeg bare skal være borte i fem uker, og jeg gleder meg jo UTROLIG mye til oppholdet! Men det var for eksempel skikkelig hardt å si hadet til kjæresten min på bussholdeplassen i stad. Som alle sier – og som jeg vet veldig godt selv – har vi sikkert bare godt av det. Men logikken og følelsene er ikke alltid samstemte. Jeg føler meg som en ordentlig sippe-jente! Og det er egentlig ikke meg i det hele tatt. Jeg måtte ringe Jan før flyet gikk fra Gardermoen, og det første jeg gjorde da vi landet i Amsterdam var å sende en statusoppdatering/savner deg-melding. Makan til 'pingleri'...

Jeg må si jeg har hatt en utrolig fin tid hjemme nå før avreise! Den har riktignok bestått mye av pakking og reiseplanlegging, men jeg har fått vært sammen med så mange herlige mennesker. Jeg har liksom hatt et påskudd til å dra rundt til venner, besteforeldre og foreldre, fått besøk av en hel 'bønsj' og enkelte dager rett og slett ikke gjort noe som helst sammen med den flotteste samboeren en jente kan ønske seg. Jeg har virkelig kost meg!! Og i går (fredag) hadde Jan og jeg bestemt oss for å gå ut og spise sammen, ettersom det liksom var siste kvelden og greier. Men så ringte telefonen til Jan. Det var Kristoff som lurte på hva vi hadde av planer for kvelden, og vi endte med å gå ut og spise sammen med han og Lisa for så å leie en film og kræsje på sofaen. Det var utrolig hyggelig!:) Disse to er også noen jeg kommer til å savne masse mens jeg er bortreist. Så dere vet det: Jeg tenker masse på dere også!!:)

Jeg har fått et par telefoner i dag også, med ønske om en god tur og alt sånt. Det setter jeg veldig stor pris på. Har blant annet snakket med boren min og verdens vakreste tantebarn Max:) Men jeg glemte å si én ting til deg Max: Vent med å vokse til jeg er hjemme igjen, a!;)

 Guttane:)

Lisa og meg på Big Horn<3 

Dette med savn syns jeg er veldig rart. Nå har jeg jo bare så vidt begynt reisen, så jeg syns nesten det er flaut å si at jeg savner de hjemme. Eller, det er vel kanskje ikke savn jeg føler nå, men jeg tror kanskje det omsider har sunket inn hvor langt vekk hjemmefra jeg skal. Nå er vi et sted over Italia, og vi er ikke nesten halvveis engang. Jeg skal til et helt nytt kontinent; med nye kulturer, HELT ukjente språk, andre skikker, lyder, lukter og smaker. Alt er nytt – og så fullstendig ulikt hjemme i lille trygge Norge. Men jeg trøster meg egentlig litt med tanken på at jeg faktisk har noen å savne så mye - at jeg har noen der hjemme som tenker på meg tilbake, og som lurer på hvordan jeg har det og hva jeg driver med. Det er egentlig veldig godt. Så jeg skal sitte litt for meg selv nå og kjenne på den følelsen her, og kanskje reflektere litt over hvor heldig jeg er og minne meg selv på aldri å ta de menneskene jeg er glad i for gitt. Dessuten er alt gratis på flyet og jeg har akkurat fått meg en gin & tonic – så jeg har det slettes ikke så verst nå!

Jenter klare for avreise!

Siri og Elise 

Fullstendig godkjent flymat:)

Jeg gleder meg til å fortelle om alt jeg kommer til å oppleve på disse fem ukene. Det kommer nok til å bli helt fantastisk! Så nok sutring, nå skal jeg nyte hvert eneste øyeblikk. De der hjemme er heldigvis der når jeg kommer hjem igjen:) Men jeg tenker på dere! Også de som jeg ikke har nevnt i dette innlegget, for det gjelder dere alle sammen. Og jeg gleder meg som sagt veldig til å dele med dere alt jeg har opplevd og sett. (Nå viser det seg dessverre at nettet her står i stil til inventaret, så det tar jo sju lange vonde år og laste opp et bilde... Derfor legger jeg ut de jeg rekker, så skal jeg driste meg på å prøve å legge ut på facebook senere.) Oppdateringer kommer så fort jeg får mulighet:)

Vi blogges!

- Junie